Viser innlegg med etiketten 2019. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2019. Vis alle innlegg

søndag 1. november 2020

Jason Mapes – The Devil Plays Guitar



Utgitt: 2019

Grunn til å ha i Kiss-samlinga: Bruce Kulick spiller på en låt.

 

Hvem faen er Jason Mapes? Ikke lett å si faktisk, da det er heller sparsomt med info om fyren, også på verdensveven. Spellemann fra Nashville, spilte tidligere i et band som het “Bad Side” (som det er enda mindre info å finne om), og maler litt bilder på si. Det er stort sett det.

Uansett, her er ihvertfall hans første soloskive og her kryr det av kjendiser, Rudy Sarzo (Quiet Riot, Ozzy, Whitesnake), Bill Leverty (Firehouse), Brian Vollmer (Helix), ettpar amerikanere jeg ikke kjenner til, og sist med ikke minst, Bruce Kulick.

 

Skiva er selvfinansiert og inneholder 13 spor. 9 låter samt 4 alternative versjoner.

Bruce spiller på tittellåta, en ganske kul bluesrock-låt det også har blitt laget video til. Resten av skiva virker litt rasket sammen synes jeg. Coverlåter, bluesrock og skamløs plagiering (She’s Hot – The Wanderer?) i en skjønn forening. Jeg får litt sånn “Midi-trubadur på Taffes*-følelse av hele greia. Særlig når verdens flateste versjon av Hysteria strømmer ifra høyttalerene.

 

Jeg har ikke helt trua på Jason jeg altså. Og med all denne namedroppingen synes jeg ikke det virker som han har det selv heller. Og akkurat dette har han visst drevet med lenge, noterer meg at gamlebandet Bad Side ble promotert med at den andre skiva var produsert av Beau Hill (Warrant, Winger, Ratt, Europe) uten at det tok nevneverdig av.

 

Du kan bestille cd’en på Jason’s hjemmeside her, og her kan du se videoen til The Devil Plays Guitar der både Bruce Kulick og Rudy Sarzo deltar sammen med ei noe tacky dame. Trodde nesten ikke man lagde slike videoer lenger.....

 

Både denne skiva og platene til Bad Side ligger på Spotify.

 

*Nedlagt pub i Hønefoss. Stor på 90-tallet. Kjent for å ha et klientell der en svært høy andel av gjestene eide sin egen traktor.

 

PS: Siden vi er inne på Kiss-referanser, ser her at Jason faktisk har en Talismen-skjorte på den siste videoen han har posta på Facebook-siden sin- Link her.

søndag 21. juni 2020

The Cult - Sonic Temple 30th Anniversary


Utgivelsesår: 2019
Grunn til å ha den i Kiss-samlinga: Eric Singer på trommer på 17 spor.

Da er endelig Eric Singer's Cult-demoer tilgjengelig på fysisk format igjen! Nesten ihvertfall, denne boksen inkuderer 17 av de opprinnelige 21 låtene han spilte inn med bandet over 2 dager i Juni 1988.
Skal man ha kloa i samtlige 21 låter må man finne et eksemplar av den forlengst sluttsolgte "Rare Cult - The Demo Sessions" fra 2002. De ligger på Ebay til grisepriser.

En veldig fin boks dette her, 5 disker, Orginalskiva, en disk med alternative mikser, 2 disker med demoinnspillinger samt en live-konsert fra Wembley. For oss Kiss-fans er det vel disk 3 og 4 som er de mest interessante, og det er utrolig morro å høre slike demo-sessions, strippet for effekter og pålegg. Det er her man hører forskjell på band som virkelig har noe å "fara med" og de som kun blir skapt i studio. Og The Cult låter fett som faen på demo også. Ang Eric Singers rolle i The Cult så var han nok aldri tiltenkt noen fast plass. Vi noterer oss ikke midre enn 4 trommiser som var involvert i innspillingen av denne skiva, før de i etterkant turnerte med nok en trommis, Matt Sorum. (Kanskje mer kjent fra Guns N' Roses). The Cult er nok kun Ian Astbury og Billy Duffy.

Jeg synes Sonic Temple låter veldig bra den dag i dag, og endel av skylden for det må vel superprodusent Bob Rock ha. I tillegg var ikke The Cult så veldig tidstypiske de årene de holdt på som verst (83-95). En slags hippie-metal med mye 70-talls groove i bunnen, toppet med denne Jim Morrison-aktige vokalen. Tipper de stakk seg bra ut i mengden på Sunset Strip.

Hva gjør de idag: The Cult har hatt flere reunioner de siste årene, og et nytt album er visst på trappene. I tillegg opptrer vokalist Ian Astbury sporadisk med restene av The Doors under navnet "Riders On The Storm".

For de som samler på "alt med alle" så er dette en fin boks å ha i hylla, og når materialet faktisk er såpass bra og interessant som dette så synes jeg også at det er verdt prisen (rundt 500,-). Flere artister burde lære av denne flotte utgivelsen når man skal lage jubileumsutgaver. Så får jakten på en Demo-Sessions-boks til en overkommelig pris bare fortsette inntil videre.

PS. Det finnes forøvrig enda en The Cult boks som inneholder noen av Singer's demoinnspillinger.
"Rare Cult" fra 2000. En 6-disk boks inneholder 8 av demolåtene. Blant annet 3 låter som ikke er i Sonic Temple-boksen. Så happy hunting!