Trønder-tur

Når Kiss - The Exhibition skulle fremvises i all sin prakt på Rockheim tok det ikke lang tid før jeg kontaktet Henning for å planlegge tur, og når det kom for en dag at selveste Alex "Room Service" Bergdahl skulle holde foredrag falt de siste brikkene på plass og tur ble bestilt. Tog til, fly hjem. Den samme gamle suksessoppskriften m.a.o.

Denne gangen skulle vi ta nattog med sovekupe, slik at vi kunne ankomme kvikke og raske på morgenkvisten, klar for en dag i Trønder-hovedstaden. Og slik ble det jo selvsagt...vi skulle jo møtes på Rock In i 17-tida for "å få i oss litt mat". Toget gikk vel ikke før nærmere 23:00.....

Vi rakk toget. Sovekupe fikk vi også, men med et såpass dårlig påskrevet nummer på nøkkelkortet at jeg måtte to turer tilbake til konduktøren for å få bekreftet hvor vi faktisk skulle bo. Etter andre tur ble jeg også nektet servering. Sikkert lurt. Vi hadde likevel "en på lomma" og stemningen i sovekupeen steg oppover Gudbrandsdalen..

Det var litt av morgen vi fikk i trynet når vi kom til Trondheim, sur vind og hodepine. Et besøk på nærmeste Kiwi-butikk resulterte i både Paracet og duggfriske EC Dahl's og det var en lettbeint duo som satte kursen mot hotellet. Et hotell som ikke hadde tatt høyde for at folk ville sjekke inn kl 08:30 på morningen. Likevel gjorde resepsjonisten sitt ytterste (Platinum medlemsskap lønte seg tydeligvis) og fikk stua oss inn på et rom rimelig kvikt.

Etter en liten morgendubb var vi klare for en skikkelig runde i bartebyen. Vi hadde gjort grundig research, og lagt opp ei skikkelig løype slik at vi skulle få et skikkelig inntrykk av byens uteliv. Første stopp ble en pub ved nacn "Lille London" hvor vi ble sittende til Rockheim åpnet. Vi fikk kikket grundig på utstillingen, og det er smått imponerende hva denne svensken bak "Kiss - The Exhibition" har klart å samle seg opp igjennom årene. Mye sko! Vi skummet igjennom resten av museet "bare for å ha gjort det" og endte til slutt opp i souvernirbutikken der Henning kjøpte en snasen t-skjorte til sin håpefulle, mens undertegnede prøvde å kjøpe en plakat til kveldens event, noe som ikke var mulig. Nok en gang måtte man ta saken i egne hender. For å forsikre oss om at innkjøpene ikke skulle gå tapt (noe som fort skjer på slike turer) stakk vi sporenstreks tilbake på hotellet for å legge det på rommet. Vi passerte Lille London på veien, og stakk en tur innom for ettpar øl og en matbit, noe som resulterte at det ble dags for en aldri så liten timeout igjen. 

Etter ettermiddagsluren bestemte vi oss for å være tidlig ute for kveldens foredrag, og tenkte vi heller kunne ta ettpar kalde på Rockheim i forkant. (Og selvfølgelig var vi innom Lille London på vei dit). Som sagt så gjort, men hvem traff vi i baren på Rockheim? Jo selveste Alex! Etter å ha avklart at vi ikke var klistre gæerne fans ble vi sittende sammen med selveste Mr Room Service mens han forberedte seg for kveldens foredrag, og jeg må virkelig si at dette var vel så gøy som selve foredraget. Jeg tror Alex lærte en hel del om hvordan det var å vokse opp som Kiss-fan i Norge på 80-tallet den dagen. Ikke minst om hvorfor vi i Norge forstår svensk mye bedre enn andre veien. Og det er ikke hver dag du møter en kar som vil snakke om Melody Line's historie og samtidig blir skikkelig glad når han får vite at DT/BB står for Drammens Tidene & Buskerud Blad (Internt dette).

Et fantastisk foredrag ble holdt. Vi fikk bevitne photoshoppens barndom, der Vinnie Vincent's hode dukker opp over alt, og vi fikk se "kladder" til det ene legendariske coveret etter det andre. Kritiske spørsmål ble stilt (tegnet Ken Kelly det originale Destroyer-coveret før eller etter Destroyer-coveret) og hvor mange Kiss-medlemmer står det egentlig på baksiden av Animalize. Livsviktige spørsmål med andre ord! Men for en lydhør forsamling denne kvelden på Rockheim kunne det knapt bli bedre! I tillegg fikk vi en liten bonus med fordraget "Kiss I Norge" og alt dette er filmet men ennå ikke tilgjengelig. Skjerpings Bergdahl!

Etter foredraget ble det vist Kiss-konsert på storskjerm, men vi forlot likevel åstedet, tok et skikkelig farvel med Alex som forsvant ut i Trøndernatten før vi satte kursen mot hotellet. Det hadde vært en lang dag, men vi rakk likevel ettpar runder på Lille London før vi kollapset på rommet.

En rolig retur dagen etter. Nok en flott tur med deg, Henning, og sånn i etterkant synes jeg faktisk vi fikk utrolig mye ut av en dag i Trondheim. Når man arriverer tidlig og legger seg seint (klokka var vel bortimot 23...) er det utrolig hva man faktisk kan rekke! Noen skikkelig pubrunde ble det aldri, men jeg er sikker på at når akkurat vi to reiser på tur, har vi minst like stort utbytte av å finne oss ett stamsted med en gang, som å kaste bort verdifull tid på konstant leting etter neste pub. Må det ikke bli lenge til neste utflukt, takk for turen!

Lager-76

Det var i starten av april 2018 nyheten kom. Gene Simmons Band skulle spille på Grøna Lund til sommeren! Jeg kastet meg sporenstreks på telefonen til min gamle våpendrager og Kiss Army Tyristrand-kompanjong, Henning. -Har du sett det? -Dit må vi!
Som sagt så gjort, sesongkort til Grøna Lund ble bestilt forløpende, slik at man var sikret inngang og ikke behøvde å stå i kø sammen med andre dagsbesøkende. Hotellrom ble booket og reisemåten måtte bli tog til, og fly hjem. Det er ofte lettere å ha det morsomt på tog enn på fly, og betraktelig mer behagelig å boarde. I tillegg er det jo nettopp denne togturen Marve Fleksnes tar i den klassiske Fleksnes-episoden "Ta Plass, Lukk Dørene". Ja, dette måtte bli bra!

Kun for de innvidde

Det var en lang vår det året. Men vi holdt motet opp med stadige nedtellinger av hvor lenge det var til avreise. Antall måneder, dager, uker, arbeidsdager, helger osv. Man blir kreativ på nedtellingsfronten når det er noe man gleder seg veldig til.

Og med ett var dagen der. En nydelig junidag badet i sol skulle vi møtes på Cafe Fiasco for "å få i oss litt mat" før avreise. Der ble det både mat og drikke gitt, den obligatoriske tur-selfien ble tatt og delt på diverse sosiale medier, og stemningen var meget stigende når vi satte oss på toget. Selvfølgelig på førsteklasses 1.klasse.

Vi hadde på forhånd forsikret oss om at SJ's Restaurantvagn hadde de rettighetene som var nødvendig for at dette skulle bli en vellykket reise, men valgte likevel å ha med oss "en på lomma" sånn i tilfelle. Og med fri tilgang på en kaffeautomat (som seg hør og bør på 1.klasse) økte euforien taktfast.

Vi kom raskt på fornavn med vår tålmodige og serviceinnstilte billettør, Linda som viste oss vei til restaurantvagnen der Fleksnes-sitatene satt meget løst. Faktisk såpass løst at personalet lot oss få vite at det ikke var noe i veien for at man kunne ta med seg innkjøpte drikkevarer tilbake på plassen sin i kupeen, de måtte ikke inntas i restauranten.

Undertegnede fotografert med både "Vagne Va" og "Øl Klass
III Eksepsjonell". "Smørgås Från" og "Pottatissmoss" fantes ej.
 Bildet er etter all sannsynlighet tatt etter Kongsvinger....

Resten av togturen gikk forholdsvis rolig for seg, selv om både en gruppe med The The-fans og en autistisk jentunge sikkert ikke er av samme oppfatning, men Linda var blid og behjelpelig og selv om det er litt ullent etter Kongsvinger så sto vi plutselig på perrongen på Stockholms Sentralbanestasjon. (Det var akkurat slik det føltes, plutselig!).

Grøna Lund i det fjerne!

Hotellet skulle være rett ved stasjonen slik at det ikke skulle bli noe plunder med å finne det, men siden "noen" hadde klart å legge igjen reisedokumentente sine på toget så ble dette litt mer utfordrende enn planlagt. Etter litt roting i gamle mailer og fomling med Google-maps fant vi likevel frem ganske fort, og vi sjekket inn og feiret rolig med ettpar kalde fra hotellbaren.

-Vi burde kanskje ta et bilde av slottet nå mens vi først er her?
-Ja, det synes jeg!

Vi prøvde oss så smått på en ørliten tur på byen, men ble høflig avvist i døra på første og nærmeste utested. Vi konkluderte med at de sannsynligvis måtte operere med slipstvang og gikk tilbake til baren på hotellet igjen, der de ikke var så nøye på antrekket. Vi ble sittende å skravle med noen svenske Kiss-fans som også var i byen for å se Gene, og etter ettpar night-caps var det på tide å ta kvelden, det hadde vært en lang dag.

Det var nok en litt redusert stemning på morrakvisten dag 2...

Morgenen etter var spenningen tilstede fra første minutt. Det var idag vi skulle se Gene for faen! Hotellfrokost og Underberg ble konsumert før vi gikk oss en liten runde for å se om vi fant noen som tappet. Stockholm Maraton gikk av stabelen denne dagen, så byen var full av liv og åpne uteserveringer. Stemningen steg raskt.

....men Henning fikk raskt summetonen.

Foruten Gene-konserten hadde vi en annen ting på agendaen på denne turen. Abba-museet! Dette ligger like utenfor Grøna Lund så det passet glimrende som en liten opplading til konserten og gå å vasse i all denne fantastiske pop-historien. Anbefales alle musikk-interesserte! (Bar er det der også).

Kiss er selvfølgelig også tilstede på Abba-museet.

Arrival!

For å være sikre på at vi skulle være ute i god tid og ikke gå på noen slags smell så hadde vi vært såpass forutseende at vi hadde bestilt oss et bord på en av Grøna Lunds mange restauranter. Her ble vi sittende til konsertstart og Kiss-fansen dukket etterhvert opp, blant annet flere kjente "Kiss-Bastards". Nå begynte stemningen virkelig å bli god!

Billedbevis på at Henning var der!

Det nærmet seg konsertstart! Pisse, så stille seg opp. Her skulle det ikke gåes glipp av et sekund. Jeg sitret av spenning! Så sto han der! Gene Simmons! I olabukse og svart skjorte. Til tonene av Radioactive-introen. Dette var stort! Og for en konsert det ble! Love Theme From Kiss, Charisma, She's So European, I, It's My Life, en snutt av Unholy og Are You Ready fra "The Vault" for å nevne noen! Alt fremført av et lekende og energisk band og en strålende opplagt Gene som fleipet og lo. Noe helt annet enn Kiss, men samtidig Kiss!  og selv om noen synes det var litt corny med gjestetrommis og sangkor så synes jeg det bare passet inn i den gode stemningen som rådet på Grønan denne junikvelden. Dette var feelgood, hele veien. Det finnes filmer på nettet, sjekk ut!

Billedbevis på at jeg var der!

Stinne av inntrykk og med stjerner i øynene forlot vi fornøyelsesparken når konserten var over, og fant oss et vannhull der det satt flere norske Kiss-fans. Jeg satt i gledesrus og sutta på en Gammel Dansk når jeg plutselig får øye på en plakat for kveldens konsert på veggen tvers over veien. Det er nå eller aldri....

Demontering av plakatramme.

Jeg løper over veien og akkurat når jeg kommer bort til plakaten går det opp form meg at den er satt fast i en slags glassramme som krever endel demontering for å få plakaten hel og fin ut. Og det klarer ikke jeg aleine. Jeg stopper en turgåer (med staver) som kommer forbi og spør om han kan hjelpe meg, og til min store forbauselse så gjør han faktisk det. Så der står vi da, en norsk Kiss-fan og en tilfeldig forbipasserende svensk mosjonist (med staver) som demonterer ei plexiglass-plate for å få ut en plakat. En slags Kalmarsk forbrødring en sen junikveld i den svenske hovedstaden. Med litt hjelp gikk jo dette som en drøm, og jeg løper tilbake over veien med plakaten sammenrullet under armen til stor jubel fra en gjeng med Kiss Bastards som hadde fulgt opptrinnet.

Her forklares mosjonisten hva han må bidra med.

Vi ble sittende en liten stund og ta oss ettpar skarpe men begynte etterhvert å føle utladningen komme så vi satte nesa mot hotellet igjen. Nok en lang dag gikk mot slutten, og i morgen var det tid for å returnere til hjemlandet.

Apoteket på Arlanda

Turen hjem gikk fredelig for seg. Ettpar kalde på Arlanda måtte til, og sannelig kom vi ikke i snakk med en eldre landsmann som kjente en og annen Hønefossing og som interesserte seg for hestesport. Drakk tax-free sprit rett av posen gjorde han også. Virkelig en av gutta, skålte og skravla og var i et upåklagelig humør. Kona hans derimot virket sur. Kan ikke skjønne hvorfor.

Travinteresessert Per Morten Hanssen-bekjentskap t.v.

Dette var en utrolig gøyal tur, og en helt uforglemmelig konsertopplevelse. For skikkelige Kiss-fans så er dette konserten man alltid har ønsket seg og jeg er svært takknemlig for at jeg fikk oppleve dette her. En stor takk for turen til Henning. Det er alltid en fryd å dra på Kiss-tur med deg. Måtte det bli mange flere.

Her henger plakaten nå.