Takk for musikken, Bob!

Robert J. Kulick 16/1-1950 -  28/5-2020

Jeg er litt usikker på når jeg ble oppmerksom på Bob Kulick og hans deltagelse i Kisstorien. Men det virker sannsynlig at mitt første møte med fyren var på Pauls soloalbum. Der står han. Rett under Paul!

Visste jeg da at han var broren til Bruce? Sannsynligvis trakk jeg den konklusjonen. Når man bor på bygda er det helt naturlig at folk med samme etternavn er i slekt. Jeg husker tydelig enkelte av jentene i klassen min på ungdomskolen skråsikkert påsto at Julee Cruise som sang på Twin Peaks-Soundtracket måtte være søsteren til Tom Cruise. Selvfølgelig!

Still On Fire kom, og med den infoen om at han både hadde prøvespilt for Kiss og hadde en finger med i spillet på både den ene og andre plata. Navnet hans dukket også opp på Michael Bolton debuten der han spiller sammen med Bruce, og det gikk også rykter om at disse to spilte på en eller annen Meat Loaf-skive. Jeg sjekket utallige Meat Loaf-utgivelser i platebutikkene på den tida uten å finne noen bekreftelse. En fantastisk tid, pre-internett!

Men jeg husker godt første gangen jeg så et bilde av Bob. Det var i Okej-reportasjen fra Paul's soloturne. Selv om flere av kompisene mine reagerte voldsomt på at han var skalla så minns jeg at det ikke var noen veldig big deal for meg, det fantes da andre skalla artister. Det var jo en i Thunder uten hår, og Frode Alnæs var jo et "household name" på denne tida, men jeg må innrømme at jeg ikke syntes det så spesielt kult ut da. Han fikk jo et ekstremt lite hue i forhold til resten av Elnett-kameratene i bandet til Paul. I kjølvannet av denne turneen virket Bob svært glad for oppmerksomheten og figurerte mye både i Kiss-fanziner og andre publikasjoner. Det ble sluppet en flott Bootleg fra turneen (Starry Eyed) og det sirkulerer flere filmer i god kvalitet som dokumenterer hvilket fyrverkeri av et band dette faktisk var.

I 1991 kom Skull-skiva, ei skive jeg likte meget godt når den kom (og forsåvidt også den dag i dag), men som muligens var litt for seint ute til å rekke hair-metal-toget. Låta "I Like My Music Loud" fikk også sin plass i kalkun-filmen "Kid", en film alle vi gutta synes var steintøff. For å si det sånn, den Skull plata holder betraktelig bedre mål idag enn det filmen "Kid" gjør. Den ligger forøvrig på YouTube hvis noen ble fristet av denne flatterende omtalen.

Året etter kom Wasp med ei skive som var såpass bra at jeg kjøpte den, jeg har aldri vært noen stor Wasp fan, og til min store overraskelse sto Bob Kulick i coveret som gitarist. Dette hadde gått meg hus forbi og jeg konkluderte med at det var jo ikke rart at denne skiva var bra, Bob Kulick var jo tross alt med. Jeg så Wasp på Rockefeller samme året, og skuffelsen var stor over at det ikke var Bob som spilte i bandet. Uansett en bra konsert da. Bob spiller forøvrig også på Wasp-albumet "Still Not Black Enough" fra 1995.

Jeg husker vagt at Blackthorne-skiva kom i 1993, men var i overkant opptatt av annet "Black" på den tida, så den ble bare en perifer utgivelse som jeg ikke har kjøpt før i nyere tid.

Så forsvant han litt for meg utover 90-tallet, før han igjen dukket opp rett etter årtusen-skiftet, denne gang som produsent og primus motor for en rekke tribute-skiver. På disse skivene er det mye gull, der den ene kremmusikeren etter den andre covrer alt fra Sinatra og Beatles til Alice Cooper og Iron Maiden. I tillegg produserte han Motorhead-skiva "Whiplash" som dro i land en Grammy i 2004
.

De siste årene kom Bob både med soloalbum og en rekke expanded editions av tidligere utgitt materiale.Han var også i høyeste grad tilstede i Kiss-leiren. Med Kiss Forever-DVD, intervjuet i utallige podcaster som omhandlet Kiss, som gjesteartist på Expos og Kruise-fester og ikke minst den vanvittige konserten på Kiss Kruise VII sammen med Bruce.

Selv om det er kjent at det gikk litt "over styr" på slutten, så velger jeg å forholde meg til Bob Kulick slik jeg gjør til Zinedine Zidane. Når man har skapt såpass mye postivt over så mange år, da kan jeg ikke la noe surr helt på tampen overskygge dette. Det er skivene som står i samlinga jeg kommer til å ta fram når jeg skal minnes Bob, ikke oppgulpet på Twitter.
Takk for musikken, Bob!

Nerdeinfo: I tillegg til å prøvespille for Kiss i 1973, spille på 3(?) låter på Alive II, hele Paul Stanleys soloskive, og på de 4 nye låtene på Killers var Bob også delaktig i å skrive "Naked City" på Unmasked. Ei låt han skrev sammen med bl.a. Peppy Castro som han like etter startet opp bandet "Balance" med. I Balance spilte også Chuck Burgi, Doug Catsaros og Dennis Feldman (senere Dennis St James). Denne gjengen minus Bob Kulick utgjorde backingbandet på Michael Boltons Everybodys Crazy LP, en LP Bruce Kulick spiller gitar på. Dennis St James spilte også sammen med Bob i Paul Stanley-bandet i 1989, og var også den som sang på Skull-plata. Bruce Kulick og Chuck Burgi gjør gjesteopptredener på samme plata. Enda en Kiss-referanse finner vi hvis vi ser på trommestolen i Skull. På den satt den tidligere Vinnie Vincent Invasion-trommisen Bobby Rock.